Hva har mennesker felles med marsvin? Og kan du overleve ved å bare spise Pizza Grandiosa i et helt år? Og hvordan kunne Nordpol-fareren og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen motarbeide en veldig stor oppdagelse? Dette er fortellingen om C-vitaminet og to millioner sjømenn som fikk en mystisk, dødelig sykdom. Og om hvordan sitroner gjorde dem friske igjen.
De hadde hatt vondt i hele kroppen og begynte å blø, bare man kom borti dem. Tennene hadde falt ut, tannkjøttet hadde hovnet opp, de hadde blåmerker over alt, huden var gul. De visste at de mest sannsynlig kom til å dø en smertefull død. Sjefen for ekspedisjonen var Vasco da Gama, en portugisisk sjøfarer som er kjent for at han fant veien fra Europa til India. Men før det, på veien mot India, fikk han oppleve at mannskapet hans ble veldig, veldig syke. Han reiste ut med 170 menn, og 116 av dem døde av en sykdom ingen skjønte noe av. Vasco da Gama beordret sjømennene om bord på skuta å vaske munnen sin med sitt eget tiss. Til ingen nytte: De døde likevel. Med smaken av tiss på tunga.
Svaret på gåten skulle det ta enda mange hundre år å finne. Noen trodde det var mangelen på frisk luft som gjorde det. Eller at de hadde spist ål, som mange trodde levde på lik av døde sjømenn. Eller at kjøttet de fraktet med seg i store tønner var blitt skadet på reisen, og gjorde dem syke. Det var nemlig vanskelig å tenke seg at sykdommen hadde å gjøre med at man manglet noe. Og ingen hadde noen sinne hørt om vitaminer …
Onde ånder
Hvis du var syk før i tiden, kunne mye rart gjøres for å helbrede deg: du kunne tappes for blod (årelating), eller en prest eller sjaman kunne prøve å drive ut onde ånder eller djevelen fra kroppen din. For det var det sykdom var: noe ondthadde tatt bolig i deg. Det er jo for så vidt litt sant: Det er bakterier og virus som gjør oss syke, vanligvis, så noe ondt,eller i hvert fall veldig ubehagelig, har tatt bolig i kroppen vår. Men det er ikke alle sykdommer som er slik. Noen sykdommer skyldes at vi mangler noe.
Men det visste de ikke noe om før i tida. Idet engelskmennene og portugiserne, spanjolene, italienerne og andre eventyrere la ut på reisen mot fremmede land og store rikdommer, visste de ikke at den største faren de ville møte ikke skjulte seg på fremmede strender, men hva de hadde pakket med seg i reisekassa. Ingen hadde nemlig tenkt på at om de glemte å spise en helt spesiell ting, kunne de dø en grusom død.
Sykdommen skjørbuk har eksistert veldig lenge, uten at noen skjønte hva det var. I India skrev de om den for 2600 år siden. Den greske grunnleggeren av legevitenskapen, Hippokrates, skrev om det. I vikingen Torstein den Hvites saga for over 1000 år siden beskrives det som kalles skyrbjugr. To millioner sjømenn ble rammet av skjørbuk, den mystiske sykdommen det ikke virket som om det fantes en medisin mot.
C-vitamin i maten
- Det er bare i noen få situasjoner at du kan utvikle skjørbuk, og det er hvis du sitter i fengsel og lever på dietten vann og brød, drar til Nordpolen eller Sydpolen uten ferskt kjøtt eller tørkede bær, eller om du drar på veldig lange sjøreiser. Under stor fattigdom og hungersnød kan folk også få skjørbuk, i Norge skjedde det at potethøsten slo feil, og da døde folk av skjørbuk, forteller Trine Gjesti Bentzen, som er biolog og biokjemiker.
Biokjemikere prøver å finne ut hva slags stoffer kroppen er satt sammen av, blant annet hvordan vitaminer virker i kroppen.
- Det er noen få pattedyr som ikke produserer C-vitamin.Hvilke arter som mangler denne evnen kan væretilfeldig. Det er en genmutasjon som vanligvis ikke har noen betydning, i og med at en haug av mattyper har C-vitamin: frukt, bær, grønnsaker. C-vitamin lagres i muskler, så derfor vil kjøttetende dyr også få i seg C-vitamin. Menneskene klarte seg vanligvis fint uten å produsere sin egen C-vitamin inntil de begynte å dra på lange sjøreiser, sier Bentzen.
Gjennom tidene har også mange visst hva som skulle til for å ikke få skjørbuk, selv om de ikke skjønte hvorfor: samene nord i Norge spiste tørkede tyttebær gjennom hele vinteren, inuittene på Grønland spiste sel-lever eller rått isbjørnkjøtt, som også er stappfullt av C-vitamin. Portugisiske sjømenn dro innom øya St. Helena hvor de hadde plantet appelsintrær og grønnsaker, for å spise seg friske fra sykdommen. Flere skrev at friske grønnsaker og frukt kunne gjøre folk friske fra skjørbuk.
- Men dette var bare lokal kunnskap. Ingen visste hvorfor noe virket, og man hadde heller ikke for vane å skrive ned og spre kunnskapen. Så på noen båter døde folk, mens på andre klarte de å holde seg friske, sier Bentzen.
Det var ikke før skipskirurgen James Lind satte i gang historiens første kontrollerte medisinske eksperiment, at de kunne si sikkert hva som var medisinen: sitrusfrukt. I et kontrollert eksperiment deles forsøkspersonene inn i grupper, der én gruppe får behandling, og den andre gruppen ikke får behandlingen. Ellers er alt likt for alle. Han brukte 12 syke sjømenn og ga forskjellige behandlinger til to og to av dem. Hvert par med dødssyke sjømenn fikk noe Lind visste hadde blitt brukt som middel mot skjørbuk, for eksempel eddik.
Men eddik virket ikke. Derimot ble de to som fikk appelsin og sitron friske overraskende fort. Dette var første gang noen systematisk prøvde seg fram for å finne ut om noe virket, og det er det første ordentlige medisinske eksperimentet i verden.
Marsvinets hemmelighet
Men fortsatt visste de ikke hvorfor sjømennene ble syke. Og for å finne ut mer om sykdommen, måtte man ha et dyr å forske på, som kunne få den samme sykdommen, og det var det ingen som hadde funnet.
Det var det de norske forskerne Axel Holst og Theodor Frölich som fant, da de hadde begynt å eksperimentere på marsvin. En gruppe marsvin fikk bare korn- og brødsorter å spise. De døde alle sammen etter 30 dager, etter å ha begynt å blø og miste tennene. Marsvinene hadde fått skjørbuk, og kunne brukes som forsøksdyr.
Det var bare flaks at de oppdaget at marsvin er like mennesker på én måte, nemlig at de ikke kan lage sin egen C-vitamin. Så utførte forskerne mange ulikeeksperimenter hvor de først gjorde marsvinene syke, og deretter ga dem kål eller sitroner. Og dermed ble de friske igjen. De konkluderte med at marsvinene hadde blitt syke fordi de manglet noe, et stoff som fantes i sitroner og kål. Nøyaktig hva dette stoffet var, kunne de ikke si. De fant også ut at langvarig koking av maten ødela virkningen. Men da de publiserte sine funn i 1907, var det flere som ble opprørt. De mente at skjørbuk skyldtes at folk hadde spist råtten mat, ikke at de manglet noe. Den kjente polfareren Fridtjof Nansen og professor Sophus Torup, som hjalp Nansen med mat til ekspedisjonene hans, skrev hånlige innlegg i avisene. De var helt sikre på at det var noe galt med kjøttet folk hadde med seg på reise. Det var ikke så rart at mange hørte på Nansen og Torup, for alle de norske polfarere hadde fulgt Torups råd om konservering av kjøtt, og de holdt seg jo friske. Sannheten var at disse mennene også spiste tørkede bær, uten å vite at var C-vitamin i bærene som reddet livet deres.
De to norske forskerne Holst og Frölich fikk ikke nok støtte, og sluttet å jobbe med C-vitamin-teorien sin i 1913. De var ganske bitre over at ingen skjønte hva de hadde oppdaget. I dag mener mange at Holst og Frölichs oppdagelser var den viktigste i C-vitaminets historie.
Nå er det veldig få som får skjørbuk, og sjelden noen dør til sjøs av det. Og om du spiser Pizza Grandiosa i et helt år kan du teoretisk sett overleve, om du da ikke plukker av den livsviktige paprikaen.
- Kan man få skjørbuk i dag?
- Det er vanskelig å få skjørbuk i dag, siden det finnes C-vitamin i mange vanlige matvarer. Du må nok spise ekstremt ensidig og grusomt kjedelig mat i månedsvis for å få skjørbuk. Men du kan få andre plager om du spiser for lite C-vitamin, f.eks. slapphet. Det er bra å spise variert, en god del grønnsaker, bær eller frukt, spesielt sitrusfrukt, da er du trygg , sier Bentzen
Fakta om C-vitamin: Visste du at…
• Lenge visste man ikke at mange dyr lager sitt eget C-vitamin - det er bare noen få dyrearter som ikke kan det: de fleste flaggermusarter, primater (mennesker, aper og lemurer), marsvin og noen få fugler og fisker.
• C-vitamin heter også askorbinsyre, og er et av E-stoffene (E-300) som brukes som tilsetningsstoff i matvarer.
• C-vitaminet er også en antioksidant, og hindrer derfor at maten blir brun når den kommer i luft. Du kan se antioksidant-virkningen i ditt eget kontrollerte eksperiment: Del et eple i to, drypp sitronsaft på den ene delen og vann på den andre. Se forskjellen etter 30 minutter!
• Poteter, løk, kål, brokkoli, kålrabi, paprika, multer, tyttebær, solbær, sitrusfrukt og ferskt kjøtt inneholder mye C-vitamin, men all frisk frukt, grønnsaker og bær er bra.
• Så mange som tre nobelpriser er blitt tildelt for arbeid med C-vitaminet. Albert Szent-Györgyi (1893 – 1987) fikk prisen i 1937 for oppdagelsen av at «hexuronic acid» var det samme som C-vitamin og altså kunne helbrede skjørbuk. Samme år fikk W. Norman Haworth (1883 – 1950) en nobelpris for å finne C-vitaminets struktur, det vil si hvordan det er kjemisk er bygd opp. I 1950 fikk Thadeus Reichstein (1897 – 1996) prisen for at han fant en metode for å lage C-vitamin. Han fremstilte C-vitamin i et laboratorium, slik at man kunne lage C-vitaminpiller.
• Senere har en helt annen nobelprisvinner, Linus Pauling, fått oss alle til å tro at C-vitamin virker mot forkjølelse. I virkeligheten har mange forsket på dette, uten å få noen overbevisende resultater. Linus Pauling hadde fått to nobelpriser, én i kjemi (1954) og én fredspris (1962), og mange mennesker så opp til ham. Da han selv fikk en farlig nyresykdom, begynte han med en alternativ diett med lite salt og megadoser av vitaminer, og han ble spesielt opptatt av C-vitamin, som han feilaktig trodde kunne kurere alt fra forkjølelse til kreft. Du blir mest sannsynlig frisk av forkjølelsen din uansett.
• Da Napoelons hær fikk skjørbuk ble de friske av ferskt hestekjøtt, som de spiste etter å ha slaktet ridehestene sine. Etter dette ble det tradisjon å spise hestekjøtt i Frankrike.
• Over 2 millioner sjømenn fra hele Europa ble syke eller døde av skjørbuk. I den britiske marinen holdt de seg friske etter at de hadde innført en rasjon av sitroner eller lime. Helt siden 1800-tallet har engelske sjømenn hatt med seg sitroner og lime, som de har blandet i rommen. De drakk så mye av det at de ble kalt “limeys” av andre folk, og etter hvert har det blitt et skjellsord på engelskmenn ute i verden.
• I tillegg til C-vitamin finnes det et annet vitamin, D-vitamin, som mennesker i nord må passe på å spise. Siden det er så lite sol her i vinterhalvåret, og sollyset gir oss D-vitamin, trenger folk i Norge ekstra mye av dette vitaminet, som vi får i fet fisk, tran eller trankapsler. 2-3 fiskemåltider i uka er nok.
• Vil du slippe dårlig ånde, hovne gommer, verkende ledd, blåmerker, blødende sår og tenner som faller ut og til slutt en smertefull død: spis grønnsaker, frukt og bær, og eventuelt rått kjøtt. Vil du bli frisk av forkjølelsen din: snyt og host deg gjennom det til du blir frisk - ikke noe annet hjelper!